Kvalitetssikring av elektriske -anlegg og -utstyr, en farse?

Skrevet av Jon Henrik Leere, Eltakstmann, innehaver av Norsk Elektro – Kontroll AS og Elektroskolen AS

Del artikkelen

Etter å ha deltatt i en rekke rettssaker i forbindelse med boligkjøp og salg, kvalitetssikret nye elektriske anlegg i både bolig og næringsbygg, så er det grunnlag for å stille ovennevnte spørsmål.

Eier av elanlegget er den som har ansvar for at det er i orden, men har sjelden kvalifikasjoner for å evaluere det selv.

Imidlertid skulle det borge for et viss trygghet når ”e – verket”, eller Det Lokale Eltilsyn (DLE) på stammespråket, kommer på befaring, eller ikke?

Ved flere anledninger har undertegnede bistått boligkjøpere i ”eierskiftesaker”  der det foreligger DLE rapporter som sier at det ikke er registrert noe feil (avvik) på det elektriske anlegget.

Faktum har vært  flere brannfarlige forhold, og fare for strømgjennomgang under uheldige omstendigheter. Bildet viser sterkt korroderte brytere, der det er temperaturer opp mot 120 grader Celsius, 50 grader over maks tillatt temperatur. Ikke påpekt av DLE noen få uker før dette bildet ble tatt, selv om det var identiske forhold den gang.

En annen kunde kjøpte bolig av en elektroinstallatør. Den eneste profesjonen som har lov til å installere elektriske anlegg i landbaserte elektriske anlegg. Installatøren er den ”faglig ansvarlige” i et elektroforetak, og har ansvaret for  at alle ansatte arbeider lovlig, samt har så gode kvalitetsrutiner at kunden er ”garantert” et feilfritt anlegg, slik bransjeorganisasjonen til elektroentreprenørene har markedsført sine medlemmers fortreffelighet. Faktum er at få av medlemmene deres har noen form for kvalitetssikring, dvs tredjepartskontroll, overhodet. Tilsvarende forhold gjelder for elektroinstallatører som ikke er medlem av denne organisasjonen.

I salgsprospektet står det at det er en del feil og mangler som selger skal utbedre, noe han valgte å ikke gjøre. Imidlertid la han frem et ”bevis” i form av en samsvarserklæring på at alle feil var avdekket, og forhold utbedret.

Vi avdekket feil i boligen(e) for flere hundre tusen kroner. I rettssaken som fulgte viste det seg at selger hadde benyttet lærlinger og andre ansatte, uten at det var foretatt noen kvalifisert kontroll. Dommen ble på ca kr. 300 000 + ca kr. 200 000 for bygningsmessige feil.

Han engasjerte i forkant sin egen ”elkontrollør” som viser til feil for ca 130 000.  DVS ca 75 % lavere beløp enn det retten kom frem til. Vedkommende mente også det at det ikke var nødvendig å ha sikringskapsdør i det felles sikringsskapet  som gjaldt for 3 boenheter. Et helt ulovlig forhold, om det hadde ført frem. Imidlertid trodde ikke retten på vedkommende, slik at boligkjøper og hans representanter samt den rettsoppnevnte eltakstmannen, fikk medhold i at et ganske stort sikringsskap måtte skiftes.

Paradokset er at selgers elkontrollør er sentralt plassert i utviklingen av ”elkontrollnormer” og har vært det i lange tider.  Selv ikke i utdanningen innen elsikkerhetsarbeid kan man tydeligvis finne en viss form for trygghet, være seg om det er uvitenhet eller annen agenda.

Norge  har nok en betydelig oppside når det gjelder  tryggere elektriske anlegg, og det er ikke uten grunn at det brenner ca 4 boliger i døgnet, og brann koster samfunnet minst kr. 530 000 hver eneste time, alle årets 8760 timer.